Musikalier

Af
| DMT Årgang 27 (1952) nr. 01 - side 53-54

Artiklen er indscannet fra det trykte magasin; der tages forbehold for fejl

Annonce

Edition s

Annonce

Annoncér hos Seismograf

M u s i k a l i e r

NORGE

Grensen er i dette tilfelle satt til aret 1951; de mange vanskeligheter som norske forlag strir med idag, både m. h. t. papir og trykningsarbeidet, viser seg i det forholdsvis beskjedne antall publikasjoner en har fått ihende fra dette tidsrommet. Vi vil i det fålgende ta de forskjellige kategorier for oss samlet.

Av orkesterting har Lyches forlag bragt stort partitur til Fartein Valens Kirkegården ved havet, både i vanlig utgave og, som nr. 2 i rekken av Fartein Valeri-selskapets nummererte spesialpublikasjoner. Hittil har denne komposisjonen, som er skrevet for vanlig symfoniorkesterbesetning, foruten i Norge vært oppfórt i Danmark, Finland og Sveits. Når partituret n& foreligger i handelen (og orkestermaterialet er tilgjengelig gjennom forlaget) vil sikkert dette betydelige og fengslende arbeide gå sin gang videre ut i verden, likesom den beslektede »La isla de las calmas» og Violinkonserten, som nå har vært oppfórt ' både i de fleste europeiske land og I. USA. Den er som alle Valens verker fra senere år skrevet i atonal, polyfon sats, men den har vist seg merkelig tilgjengelig også for det publikum som ellers har liten forståelse for slik musikk. Det ligger sikkert i det uttrykksmessig sanne og enkle i denne musikken.

Hos Lyche er også Knudåge Rii-

sagers opus 50, C1jaco,ime for orkes-

ter, kommet ut - som studieparti-

tur. Gledeligvis begynner det nå å

vokse fram. en mer fyldig samling

studiepartiturer ogs~ fra de nors * ke

f orlagene; foruten Chaconne har

Lyches f orlag bragt Torgutisk dans

av Riisager, Klaus Egges symf oni

nr. i og Klaverkonsert nr. 2, og Knut

Nystedts »Spenningens land». Musikk-

Huset A/S har tidligere gitt ut stu-

diepartitur til Harald Sæveruds

»Salme» og »Galdreslåtten», iår er

det kommet studiepartitur til kon-

sertutgaven av hans Peer Gynt-

musikk.

Norsk Musikkforlag har tidligere utgitt studiepartitur til Ludvig Irgens Jensens Tema con variazioni, iår er hans Partita sinfonica, symfonisk dikt, kommet som studiepartitur på samme forlag. Denne sulten er satt sammen av musikk, som opprinnelig er skrevet til den norske dikteren Hans E. Kiricks store drama »Driftekaren»; den langsomme midtsatsen i suiten er den enkle og vakre »Bols vise» som samme forlag alt tidligere har gitt ut både for sang og klaver og violin og klaver. Partita sinfonica er instrumentert for vanlig symfoniorkester, med både klaver og celesta samt en nc»ks& fyldig slagverkbesetning. Musikken er holdt i en meget moderat moderne, norsk~farget tone og er - som altid hos Irgens Jensen - grundig og sikkert gjennomarbeidet i formen.

For kammermusikk, er det bare trykt et enest~ verk: Sparre Olsens Kvintett for blåsere, op. 35. Forelåbig er stemmene kommet - pa Lyches f orlag - i 19 5 2 kommer også partitur. Kvintetten er skrevet i 1945 etter oppfordring fra den danske »Blæserkvintetten a~ 1932» og er for fl,5yte, obo, klarinett, horn og fagott. Verket ble uroppfårt i K,5benhavn i 1946, siden har det vært oppfårt flere ganger i Norge. Det er - særlig i yttersatsene - 'ubesværet og munter musisering, mens midtsatsen og den langsomme irinledningen til 1, sats har en litt alvorligere grunnklang.

For klaver' har No~sk- Musikkforlag bragt Geirr Tz.,eitts Sonate nr 29, opus 129, med 6tlen Sonata etere. Hvis noen av det tror at den har noe eterisk ved seg, tar de feil. Sonaten er nokså typisk - -både på godt og ondt - for denne egenar~ tete norske kunstner, som ikke er uten åndelig slektskap med danskenes Niels Viggo Bentzon. Begge er saftige og eruptive begavelser, med en god porsjon, musikalsk atomkraft lagret i seg, begge har en svakliet for det storlatne, det overveldende, og begge har ved siden av det kompositoriske et så stort pianistisk talent at de med forkjærlighet §kriver i en klaversats, hvor intet blir ubenyttet pi klaveret. I Tveitts sonate er det stadig vekk brukt 3 systemer (og de er velfylte, alle tre), han spiller heller ikke bare med hendene men tar i midtsatsen hele underarmen tilhjelp. Det er slett ikke umulig - personlig mener jeg det sogar - at det lever atskillig musikk bak alle disse notetegnene, en sp,5r seg bare om d'et er nådvendig å begrave den i dette skred av toner. Når notebildet ser så overveldende ut som det gj,5r, når det foreskrives sære effekter som »glissando silenzioso» og tilmed enslags firhendigspill. med radioteknikeren, kan jeg vanskelig tenke meg at det kan bli så mange klaverspillere som f,51er seg fristet til & ta f att p£ en slik oppgave. Måtte det ikke blant hans 129 verker være andre, ennå utrykte, som også forlaget kunne ha mer glede av å utgi?

Betydelig mer interesse for alminnelige klaverspillere har da Odd Grilner-Hegges »Fra de unge år» (2 hefter, 7 stykker) og Scherzo, alt utkommet på Norsk Musikkforlag. Det er ungdomsarbeijer alle tre (fra 1915 og 1917) som han har tatt fram igjen, og revidert, velskrevne og velklingende ting i moderat vanskelighetsgrad, som vil være en kjær~kommen tilvekst til den altfor magre norske klaverlitteraturen fra nyere tid.

-På Lyches forlag er Klaus Egges Fantasi i Springar-rytme kommet. Den er på den * ene siden merket Copyright 1949, p& den andre Copyright 1950, s& jeg går ut fra at den er utkommet i 1951. jeg tar den iallfall. gjerne med, da den likesom hans tidligere Fantasi i halling er en fengslende komposisjon. som det 18nner seg for en pianist 'å gi seg ikast med. Den er i Egges typiske heterotonale stil, og gjennomf6rt tostemmig linear.

For organister har Lyches forlag begynt utgivelsen. av en interessant samling gamle og nye orgelkoraler og forspill til gudstjeneste og kirkelige handlinger: Pro organo heter samlingen, og f8rste hefte, som omfatter koraler fra A til E, er kommet; ialt skal det bli 5 hef ter. Det er organistene Rolf Karlsen (Oslo) og Ludvig Nielsen (Trondheim) som står som utgivere og som også har komponert en flerhet av stykkene. Disse heftene vil ha interesse for alle de nordiske

landene; de inneholder både gamle og nye ting, men ingen av dem finnes i tidligere nordiske samlinger, og de velordnete og fyldige registrene gir bl. a, beskjed om hvilke melodier

som også brukes i dansk - og svensk kirke. De f leste stykkene er spilbare pi orgler uten. pedal, endel er ganske korte, endel. lengere, men disse siste kan foruten til pre- och postludier også brukes forkortet, som intonasjori til salmen. Dette er angitt ved forskjellige tegn, og bakerst i heftet er det også angitt forslag til utfórelse (registrering, tempo osv.). Et eget register henviser til hva, som finnes av andre bearbeidelser av samme koral (både av hvilke komponister og i hvilke samlinger).

For violin og piano har Norsk Musikforlag bragt Romance av nylig avd6de Halfdan Cleve, hans op. 27. Det er solid, romantisk musikk i hans brede, deklamatoriske stil. Den er ikke lett å spille for noen av de to, men ganske effektfull. Av sangkomposisjoner er det ikke kommet meget, og særlig oppsiktsvekkende kan en ikke heller si at noe av det er; det er »pent» og brukbart ikke minst for pedagoger, som en fornyelse av repertoaret. Betydeligst er Sparre Olsens 3 sanger »I ville heid» (samlingen er kalt opp etter den tredje av sangene) Nr. 1 og 3 er enkle og melodi8se, i hans typiske folkevisepregete stil. De passer godt til den naturskildrende teksten. Akkompagnementet er svxrt enkelt, og sangene ligger vel tilrette for de fleste stemmeleier (dl-e2). Nr. 2 er litt friere i formen og har en eiendomffielig tilslåring av den doriske grunntonen med drag av frygisk. Teksten til nr. i er av Ola Setrom, til de andre to av Alexander Seippel. Både dette heftet og Sparre Olsens Til bergmannen (tekst Anders Hovden) er kommet p~ Norsk Musikkforlag. Den siste er skrevet som en hyllest til den norske bergmannsdikteren Johan Falkberget til hans 70 års dag og er ikke fri for å bære preg av å være leilighetsarbeide.

Musikk-Huset har utgitt 2 sanger av Arnljot Kjeldaas til tekst av Ernst Orvil og Anna M6rtvedt. De er også enkle og med et visst norsk folketoriepreg. Akkompagnementet £51ger melodien, det er temmelig primitivt, men lett spillbart, og sangene kan nokk glede dem som s,5ker en enkel, sympatisk klingende stubb .

K. L.

Årgang 27/1952, nr. 01