Litteratur

Af
| Årgang 36 (1961) nr. 02 - side 65-67

LITTERATUR

To böker om Bartók

JÜRGEN UHDE: Béla Bartók. Colloquiem Verlag, Berlin. - Mikrokosmos. Gustav Bosse Verlag, Regensburg.

Å skrive om musikk er sikkert langt vanskeligere enn å skrive om annen kunst. Drama, ' poesi og maleri er mer stofflig inkarnert i den fysiske verden både i form og innhold.

Musikkens materielle liv innskrenker seg til notene og instrumentet. Og selv om man kan si meget om disse ting vil det snart bli folelig at man bare berörer musikkens ytre.

Respekten for vitenskapen sitter dybt i oss alle. Men skal det sies noe vesentlig om musikk må spränget våges fra det objektivt vitenskapelige inn i det subjektive, i anelsenes, fornemmeisenes - visjonenes verden.

Facts kan jeg selv konstatere. Det jeg soker er mysteriet bak det faktiske notebilde, musikkens vesen opplevet og brutt gjennom et videre, mer modent sinn enn mitt eget. Den unge Stuttgarter, professor Jürgen Uhde, kan skrive om musikk. Han springer modig utover grensene av de kontrollerbare virkeligheter, tegner bilder, og formulerer poetiske assosiasjoner hvor alt annet glipper.

Uten derfor å oppgi sitt intellektuelle fotfeste, og fremfor alt uten å belaste oss med sitt eget opplevende ego.

I to små böker om Béla Bartók åpenbarer Uhde en enestående fin og nennsom innlevelse i mesterens vesen og verk. Forste bok gir foruten det biografiske betraktninger over Bartóks historiske posisjon, hans avhengighet av romantikken og klassisismen, og hans veldige erobring av »urmusikken«.

»Bartóks musikk representerer det store forsok på forsoning i det 20 århundres musikk.

Som fredstanken på alle mater var noe sentralt i hans personlighet.« Men samtidig må Uhde konstatere at Bartók aldri skapte skole, ikke bare fordi han selv var uinteresert i å undervise, men fordi andre bestrebelser i tidens musikk har trengt seg i forgrunnen og latt Bartóks linje nesten uten likesinnede etterfölgere.

Uhde karakteriserer Bartók som en av historiens störste folklorister. Særlig interssant er Uhdes beskrivelse av Bartóks mote med »urmusikken« - denne hemmelige og nærende underström til alle tiders kunstmusikk.

Den nederlandske polyfoni som den engelske virginalmusikk, Haydns kvartetter som Mozarts operaer har hatt sine rotter dypt nede i dette musikkens grunnvann. Men ifölge Uhde er ikke det folklore. Forst når »bondemusikken« (som Bartók uttrykkelig betegner folkemusikken) begynner å utvannes av bykulturens påvirkning og undergangen truer - först da opplever komponisten den nödvendige »bevissthetsavstand« til disse klanger. Utfra en ny bevissthet om folkemusikken som etslags tapt paradis erobres den tilbake for kunstmusikken - dermed opstår den egentlige folklore. Slik ser vi det underlige forhold at folkemusikkens forfall som selvstendig kunst er omvendt proporsjonal med den akademiske musikkulturs stigende behov og interesse for nye impulser fra disse skjulte og langsomt hentörrende kilder.

Storartet skildrer Uhde Bartóks lidenskapelige dyrkelse av bondemusikken som han på lange reiser i Ungarn og Balkanlandene oppsöker i dens opprinnelige mil jo (Bartók samlet i årenes lop over 6000 folketoner, men en stor del av hans samling ble ödelagt under Budapests beleiring i siste krig). Bartóks egne ord fra en slik ferd gir kjærkomne bidrag til bildet av hans personlighet: »Det er og blir uforglemmelige og samtidig smertelige opplevelser fordi vi vet hvordan denne uskyldighetstilstand er viet undergangen. Og når dette mil j ö engang er forsvunnet vil det aldri mere oppstå, ikke engang noe lignende vil komme isteden. En stor tomhet vil bli tilbake: En söppelkasse for pseudokulturens avfall«. Bartoks kjærlighet til det enkle og ufordervede menneske er dyp og ekte. »Mellem bönder hersker fred, det er bare i de höiere klasser man finner fientlig sinnelag mot andre raser og folkeslag.« Uhdes karakteristikk av Bartoks hovedverker forekommer meg å være sjelden klar og treffende, både som kunstnerisk og teknisk analyse.

Professor Uhdes annen lille bok er viet et av Bartoks hovedverk for klaver: Mikrokosmos. Boken vil klarlegge verkets pedagogiske hensikt samtidig som den vil hjelpe den studerende i tilegnelsen av musikken. Som bekjent er Mikrokosmos enslags musikalsk encyclopédie i 6 bind, et pianistisk leksikon hvor alle tenkelige spillemåter, anslag, rytmer, stemmeföringer og tonearter lever kunstnerisk utformet i 153 små stykker. Men ikke bare håndens muligheter pröves, også åndens. Folkeviser, »halvkomposisjoner« (d.v.s.

stykker med nasjonal-tonale innslag) karakterstykker og stemningsstykker blomstrer i rik blanding og gir anledning til de mest forskjellige slags uttrykk. Det er et stort spenn mellom primitivt stampende folkedanser og små forfinede skisser à la Bach og Schumann. Uhde snakker om »en konsentrisk erobring av alle musikkens områder«.

Og til forståelse av dette prinsipp har han laget en meget listig grafisk fremstilling av verket i form av en sirkel. De seks bind deler sirkelens fülle fíate slik at forste bind dekker sirkelkjernen, annet, tredje o.s.v. i stadig bredere bånd utenom denne kjernen.

Men samtidig er hele flåten oppdelt i 8 sektorer som hver dekker en del av hvert bind.

Én sektor rommer bare fraseringsproblemer, begynnende fra de enkleste buer, en annen sektor rommer derimot bare stemmeföringsproblemer, en tredje konsentrerer seg om de rytmiske vanskeligheter. Og fordi som bekjent alle sektorer er trangest ved sentrum og videre i periferien gir de et anskuelig bilde av vanskelighetens progrèsj on etter som man arbeider seg gjennom bindene. - En tabell bakerst i boken tjener overblikket: Hvor finner jeg hvilke problemer behandlet? I vertikale og horisontale kolonner er de forskjellige områder registrert etter graden og bindet hvor stykkene finnes. Begge dele er pedagogisk geniale små påfunn til stor hjelp for den som vil trekke verket inn i sin undervisning.

Uhde reflekterer over betegnelsen »Mikrokosmos«, om den er brukt som i middelalderens mystikk, som betegnelse for hvordan det individuelle speiler universelle, kosmiske lovmessigheter. Bartok selv gir intet svar. Han var idet hele tatt ikke av dem som utleverte seg til biografene. Men det virker helt berettiget når Uhde kalier verket et musikalsk kosmos hvor alle musikkens lovmessigheter får utfolde seg. Betydningsfulle kombinasjoner og formkrefter, nok til å gi stoff til omfangsrike partiturer er her fortettet i mikrokosmiske organismer som nesten må betraktes med lupe för man oppdager nyansene. Uhde hevder med kraft at verket i forste rekke er et k u n s t-verk, i annen rekke er det så en klaverskole som hjelp til en musikalsk og intellektuell harmonisk undervisning. Alle som fikk oppleve Jürgen Uhdes 5 dagers studiekursus for pianister i Oslo i januar iår vil huske hans karakteristiske uttrykksmåte, båret av intuisjon og refleksjon i sjelden harmonisk likevekt.

Det samme må sies om hans skriftlige stil. Og for å komme tilbake til begynnelsen: Det er inciterende å mote en musikkskribent som uten å tape det konstruktive av syne kan tå tre skritt tilbake og vurdere saken utfra sjelelig intuisjon. Etter de mest nitide teknisk-formelle analyser gjör det godt når forfatteren svinger seg opp og siterer både Goethe, Mörike og Rilke. Slike glimt finnes i flere forskjellige sammenheng og gir alltid fremstillingen perspektiv og lys av noe meget mer enn musikkteori. Disse to små bökene er bidrag til forståelse av musikken som åndshistorisk manifestas]on. Fordi Jürgen Uhde selv er et betydelig og sökende åndsmenneske er han en av de få som er istand til å si noe vesentlig om musikk. A. C.

• Nyt fra forlagene Orkestermusik BAUR: Concertino f. fløjte, obo, klarinet, str.ork.

og pauker (1959). Collegium Musicae Novae, 44 (B&H) BECK, FR.: Sinfonía D-moll f. str.ork. og continuo, op. 3 nr. 5. Nagels Musik-Archiv, 193 (BV) BRÄUTIGAM: Festliche Musik für Bläser und Streicher (1939). Collegium Musicae Novae, 47 (B&H) DAVID: Spiegelkabinett, Walzer für Orchester, Werk 55 (B&H) DITTERSDORF: Konzert G-dur f. obo og str.ork.

(B&H) EDER: Musik f. 2 trompeter og str.ork., op. 23 nr. 2 Collegium Musicae Novae, 46 (B&H) FESTING: Concerto a 7 D-dur, op. 3 nr. 10. Nagels Musik-Archiv, 203 (BV) FLÖTENKONZERT AUS DER MOZARTZEIT (udg. R. Meylan), arr. f. fløjte og klaver (B&H) GEMINIANI: Concerto grosso op. Vil/l. Nagels Musik-Archiv, 202 (BV) HOHLFELD: Kleines Konzert für Violine und Orchester im klassischen Stil. Collegium Musicae Novae, 41 (B&H) RAWSTHORNE: Symphony no. 2 (OUP) SCARLATTI: Sinfonie nr. XII, c-moll (BV) STRAUSS, R.: Fanfare (B&H, London) — Wiener Philharmoniker Fanfare (B&H, London) STROHBACH: Concerto in G f. 2 fløjter, klokkespil og str.ork. (B&H) Kammermusik BEECKE: Strygekvartet nr. 6, G-dur. Hortus Musicus, 170 (BV) CHÄVEZ: Invensión p. piano (B&H, London) COLISTA: Triosonate A-dur f. 2 violiner, cello og cont. Hortus Musicus, 172 (BV) COPLAND: Quiet City, f. strygere, trompet og eng.

horn (obo), 1940 (B&H, London) DAVID: Choralwerk XIII f. orgel (1959) (B&H) HEISS: Trompetenmusik f. 2 Trompeten und 2 Posaunen in C (1934) (B&H) JACOB: Trio f. fløjte, obo og harpsichord (eller klaver) (OUP) LEIGH: Trio f. fløjte, obo og klaver (1935) (OUP) LOCKE: Zwölf Duos f. 2 bas-gamber. Hortus Musicus, 167 (BV) LOEILLET: Triosonate F-dur f. altblokfløjte, obo og cont. Hortus Musicus, 166 (BV) PFEIFFER: Sonate D-dur f. viola da gamba (vi.) og koncerterende cembalo (klaver). Nagels Musik Archiv, 142 (BV) SCHOBERT: Klaviertrio F-dur, op. 16/4. Nagels Musik-Archiv, 134 (BV) STICH: Quartett op. XVIII/1 f. horn, violin, viola og cello. Hortus Musicus, 171 (BV) TELEMANN: Darmstädter Trio f. violin, viola da gamba og cont. Nagels Musik-Archiv, 151 (BV) WILLIAMS: Songs of Travel (Stevenson) (B&H, London) Undervisningsmusik The SIDNEY HARRISON Piano Method Book I: Invitation to the Keyboard Book II: Invitation accepted f B&H, London) Litteratur BRUUN: Kammermusik fra Haydn til den unge Beethoven (T&A) EINSTEIN: Musikkens historie (T&A) YOUNG: J. S. Bach, The story of his Life and Work (B&H, London) * B&H, London: Boosey & Hawkes, London B&H: Breitkopf & Härtel, Wiesbaden BV: Bärenreiter Verlag, Kassel-Wilhelmshöhe T&A: Thaning & Appels Forlag, København