Hva forlanges av en pianist?

Kjell Bækkelund
Hva forlanges av en pianist?

Er Henrich Neuhaus en av dem som står bak mytedannelsen om den hemmelige russiske genimetoden?
Han var lærer ved konservatoriet i Moskva (en tid var han også dets direktør), har hatt sagnomsuste elever som Svjatoslav Richter, Emil Gilels, Jakob Sak m. fl.

Neuhaus er født 1890 i Jelisawtgrad og var fra 1912 til 1914 elev av den berømte Leopold Godovsky. Deretter flyttet han til Kaukasia og var lærer ved en musikkskole i Tiflis, for så i 1919 å bli professor ved konservatoriet i Kiev. Fra 1922 var han knyttet til Moskva-konservatoriet. Han døde i år.

I de siste årene har det i den vest-européiske pressen blitt gjengitt uttalelser av Neuhaus. Det vil si: Neuhaus har utgitt en bok, som dessverre bare foreligger på russisk (et svensk forlag har annonsert en oversettelse av boka til høsten, flere oversettelser følger sikkert etter). De utdrag av boka som kommenteres og diskuteres i Vest-Europa forteller om en musiker som har den sjeldne evnen å se tingene i perspektiv. Han taler ikke utelukkende om å »spille klaver«, ikke om klangen som klang og ikke om teknikk som teknikk. Han understreker intellektets rolle, betydningen av å kunne, vite. Som et middel - for å kunne yte kunst.

Før man begynner med selve det musikalske studium - sier Neuhaus - må eleven beherske »noen musikk« i seg: beherske den i og med sin forstand, lytte til den med sitt indre gehør. Talentets og geniets hemmelighet består i at han allerede har musikken levende i seg før han trykker den første tonen an: det er derfor Mozart som lite barn med det samme kunne spille klaver eller fiolin! Enhver kunstnerisk prestasjon består av tre grunnleggende elementer: utførelsen, eksekutøren og instrumentet. Det hender ikke så sjelden at man i det pedagogiske arbeide overdriver det ene eller det andre element på bekostning av komponisten og komposisjonen. Jo klarere målet er, desto flere muligheter for å kunne nå målet!

Hva bestemmer hvordan, også om i siste hånd hvordan bestemmer hva ...

Neuhaus' arbeidsmetode består i at eksekutøren så hurtig som mulig forsøker å gjøre seg klart arbeidet på den »kunstneriske måte« - musikkens innhold og mening, det vesentlige i komposisjonen. Å være klar over målet gir den spillende muligheter for å kunne strebe etter det. Fullendning i teknikk betyr fullending i kunst, det bidrar til å kunne fremheve innholdet: »Den hemmelige og skjulte mening«. Det er vanskelig hos begavede pianister å skille mellom musikalsk og teknisk arbeide.

Arbeidet på det musikalsk-kunstneriske plan skal begynne på elementærstadiet. Samtidig Med de første tonene skal man forsøke å gjengi en enkel folkevise for å frigjøre følelsen.

Musikken lever inne i oss, instrumentet er en del av den objektive ytterverdenen, det skal læres å beherske for å underordnes vår skapende vilje og vårt indre liv. Fremgangsrik musikalsk-kunstnerisk forming av eleven krever arbeide med hele elevens utvikling - musikalsk intellektuelt, kunstnerisk og pianistisk, Man må utvikle hans gehør, gjøre ham fortrolig med musikklitteraturen, tvinge ham til i en lengre periode å leve seg inn i en komponists verk (»en elev som kan 5 Beethoven-sonater er ikke den samme som den som kan 25!«). Allerede fra begynnelsen bør eleven lære å analysere formen, det tekniske materiale og den harmoniske strukturen.

»Om en elev på 9-10 år kan gi en habil utførelse av en Mozart- eller Beethovensonate, er mitt ufravikelige krav at han må kunne forklare med ord det viktige i verket, formen ete. Men man skal passe seg for det platte illustrerende! Med alle midler bør man gi eleven en innføring i andre kunstarter, poesi, maleri, skulptur osv. Eleven må sette seg inn i hva en kunstners etiske verden er, han må lære å føle forpliktelser og ansvar og ikke bare spille i den »tomme luft«. Eleven bør ]ære verket først i sin helhet, deretter i detalj. Dele opp komposisjonen i dens deler, den harmoniske og polyfone struktur, lære seg den melodiske linjen, være klar over omvendinger, repriser etc.

Man skal aldri glemme, at musikkens Gamle Testamente begynner med ordene »i begynnelsen var rytme«. Hver levende organisme kjennetegnes av rytmisk regelmessighet som er nært knyttet til det metriske. Jo mer en pianist opplever den rytmiske strukturen, desto ledigere og friere og mer logisk kan han avvike fra rytmen og dermed understreke det pulserende tempoet. «

Ofte er en pianist ikke helt fortrolig med klaverets dynamiske muligheter og klangens mange nyanser. Man overvurderer klangen som den »vakre klangen«, den sensuelle klang, men forstår ikke klangen som helhet, for en slik pianist må man forklare at klangens skjønnhet ikke er et følelses-statisk begrep, men et dialektisk begrep: den beste klangen er den, som på den beste måten gjengir musikkens innhold. Å arbeide med klangen betyr at man samtidig arbeider med musikkens andre elementer, dette arbeide kan ikke adskilles fra det tekniske. Taler man om klang, må man tale om teknikk, taler man om teknikk, må klangen også komme på tale. På tale om klaveret betoner Neuhaus hvilke erfaringer man har om den klaverlitteraturen som eksisterer, den »sangbare«, den klassiske, den romantiske og »den nye saklighet« i en begrenset epoke. - En nødvendig forutsetning for å kunne oppnå en vakker klang er absolut ledighet fra overarmen til håndleddet og fingertuppene (som alltid skal være på vakt). Det avgjørende for klangen er fingertuppenes kontakt med tangentene, alt andet - hånden, håndleddene, overarmen og ryggen er bare velorganisert bakgrunn. Høy klanglig kontroll er umulig uten hjelp av pedalen (halvpedal, kvartpedal osv.). Pedalen skal tas som man tar en akkord eller en tone - i flukten.

Jo større den musikalske sikkerheten er, desto mindre er den tekniske usikkerheten. For å nå et godt resultat fordres uavbrutt åndelig utvikling, en elevs feil må kunne hjelpes med intellektet. Den som er dypt grepet av musikken, kommer også til å være i besiddelse av den største teknikk. Hånden, håndleddet, armen hjelper til, men den viktigste hjelpen kommer fra pianistens forstand. Vår streben etter det gode resultat kan nås gjennom at vi tenker og planlegger i forveien.

Neuhaus forsøker å gjøre eleven til en bevisst medarbeider i alle kunstneriske og tekniske oppgaver, forsøker å lede ham til a arbeide selvstendig, slik at han finner seg til rette blant musikkens alle åndelige og tekniske vanskeligheter.

1) Musikalsk tanke,
2) å tvinge hendene til å underordne seg vårt intellekt,
3) skape musikk og ikke bare spille klaver,
4) å være musikklærer og ikke utelukkende klaverlærer
- det er i store trekk det Neuhaus arbeidet med.