Griegs g-moll strykekvartett

Af
| DMT Årgang 40 (1965) nr. 08 - side 258-263

Bjarne Kortsen
Griegs g-moll strykekvartett

Glimt fra en brevveksling mellom Grieg og Robert Heckmann

Under omtalen av Griegs g-moll strykekvartett skriver David Monrad Johansen at Grieg fullførte sitt verk i juli 1878 »etter til slutt å ha ført en vidløftig korrespondanse med fiolinisten Robert Heckmann i Köln om en rekke tekniske detaljer« (Edvard Grieg, Oslo, 1956, s. 231). Korrespondansen må i sannhet sies å ha vært vidløftig både i omfang og innhold, og jeg skal derfor her bare ta med det som måtte interessere den alminnelige leser. Hvor interessant det måtte være å diskutere de tekniske detaljer i forbindelse med den endelige utformning av strykekvartetten, ville det kreve altfor stor plass og vanskelig kunne gjøres uten den fullstendige tekst til brevene. En slik drøfting vil bli gjennomført i forbindelse med utgivelsen av alle brevene som vedrører g-moll kvartetten. Hele korrespondansen som befinner seg i Bergens offentlige bibliotek, omfatter ikke mindre enn 17 brev på hele 81 ark (pluss noen løse noteeksempler) fra Heekmann til Grieg. I tillegg til dette kommer så et brev fra Grieg til Heckmann innkjøpt for midler av en anonym giver i Bergen. Hvor de andre brevene fra Grieg til Heckmann har tatt veien er et uløst spørsmål, men de ble vel solgt etter Heckmanns dødsbo. Utdrag av brevene er gjengitt med elskverdig tillatelse fra Bergens offentlige Bibliotek.

Det første brev fra Heckmann til Grieg datert 24.3.1878 åpner med en bekreftelse på mottatt brev fra Grieg hvor Grieg forteller at han har komponert en strykekvartett som han vil tilegne Heckmann. Grieg har vel hatt en liten baktanke med denne tilegnelse (hvilket man forsåvidt ikke skal fortenke ham i), nemlig å få Heckmann til å gå gjennom verket og revidere det. Til dette svarer Heckmann: »Hvor ivrig jeg er etter å lære ditt nyeste verk å kjenne samt å revidere det, kan du lese deg til av mitt omgående svar og bønn, nemlig å sende meg partituret snarest mulig, helst med stemmer slik at vi straks kan prøve det. Vi (dvs. ekteparret Heckmann, forf. anm.) gleder oss meget til å treffe deg til høsten«. (Grieg må ha foreslått for Heekmann at han kunne uroppføre det i Köln samme høst). Av Heckmanns brev for 22.4.78 fremgår det gikk noen dager før Heckmann fikk partituret til g-moll kvartetten som han karakteriserer som en »sann påskeglede«. »Jeg spilte straks gjennom den firhendig med min kone og var som henne meget betatt av ditt verk. Jeg har funnet flere vakre steder i kvartetten, spesielt tranquillo-stedet (slutten av trioen) i Intermezzo-satsen (3. sats, Bj. K.) er en perle av sjelden skjønnhet. Jeg gleder meg til å spille verket. Men på den annen side må vi i vår strykekvartett prøvespille den for å prøve de akkord-virkninger jeg er litt i tvil om. Det haster vel ikke så meget med trykking av partituret før vi har brakt på det rene hvordan det forholder seg med virkningen av musikken. Betegnelsene er stort sett utmerkede og behøver bare å gjøres noe mer utfyllende«.

Grieg må i to brev før Heckmanns svar av 2.5.78 ha nevnt at han (Grieg) fryktet for at man i kvartetten vil finne bevis for at det hadde inntrått en lammelse av hans fantasi. Til dette skriver Heckmann følgende: »... jeg vil svare deg helt oppriktig at jeg i din kvartett ikke på noen måte kan spore noen lammelse av din fantasi, tvert imot, din kvartett interesserer meg meget nettopp på grunn av dens poetiske og på samme tid følelsesmettede og levende innhold, slik at man neppe kan tale om noen innsnevring av din fantasi, som f. eks. ved mangelfull erfaring i behandling av strykeinstrumentene. Du har den rette sans for de forskjellige instrumenters klangkoloritt, det er hovedsaken; praktiske grep, strøk og lignende kan lett forandres. Jeg syns heller at din fantasi (som hos andre komponister) har utformet stoffet friere jo mindre avhengig du var av praktiske detaljer. Dersom det ikke hadde vært for det faktum at din kvartett interesserte meg fra første stund, så ville jeg ikke ha beskjeftiget meg med den så lenge og inngående. Skulle jeg skildre for deg min store glede over din kvartett, så ville jeg ikke bli ferdig med utskrivningen av stemmene på 8 dager.« Heckmann ber Grieg vennligst forandre den opprinnelige dedikasjon »An R. H.« til »An den Freund Robert Heckmann« (til vennen Robert Heckmann). Det ville klinge hjerteligere, og dessuten, jeg er ikke bare stolt over å være din venn, men enda mer om du ville kalle meg din venn«. (Dette ble tatt tilfølge av Grieg som forandret dedikasjonen slik Heckmann ønsket den).
Til tross for dette oppmuntrende brev fra Heckmann må Grieg likevel ha vært i tvil om hvordan kvartetten ville klinge. Heckmanns neste brev åpner nemlig med en forsikring om at »din kvartett skriver du ikke for øynene, men for ørene, og vi eksekutører har lagt om mange steder i Schumanns og Beethovens kvartetter uten at tilhørerne har merket noen forskjell i klangvirkning. Det viktigste trer bedre frem ved et bekvemmere og virkningsfullere stemmeleie.«

Grieg har i et tidligere brev bedt Heckmann om å finne frem til passende metronomtall for de forskjellige satsene, og Heckmann svarte i brev av 2.5.78 at hans metronom slo litt for uregelmessig til at han da ville oppgi noe bestemt metronomtall. Han lover Grieg at han skal låne en bedre metronom hos en venn av seg og siden komme tilbake til saken. I mellomtiden har Heckmann fått fatt i en ny metronom, og i brev av 22.6.78 fortsatt 25.6.78 kommer Heckmann med et interessant forslag som senere i brev av 5.7.78 ble noe korrigert.

I samme brev (påbegynt den 22.6.78) skriver Heckmann at man hadde hatt en ny prøve på kvartetten, og fortsetter: »Jeg skulle ønske at du kunne ha vært tilstede og bivånet den store begeistring som ble din kvartett til del i går kveld (altså den 21.6.78). Vi holdt på til langt over midnatt og spilte ikke noe annet enn din kvartett.

Ved vinen utbrakte vi et »lenge lcve« til komponisten Grieg for hvem solen siste natt knapt gikk ned. Din kvartett har den store fordel at den vokser i spenning fra sats til sats for så å bli utløst i finalen. Jeg gratulerer hjertelig og oppriktigst med en så famos første strykekvartett. Vivat sequens!! -«.
1. sats:
Un poco Andante [halvnode] =69
Allegro [ halvnode] =116/eller 120
2. sats:
[ottendedels-node] = 126.
Allegro agitato [punkteret fjerdedel] = 72.
I brev av 5. 7. korrigert til [punkteret fjerdedel] =66-69
3. sats:
Intermezzo [punkteret halvnode] = 76/8o.
Piu mosso [halvnode] = 92/96.
(à peu pres [fjerdedelsnode] = 192).
4. sats.
Lento [fjerdedelsnode] =66.
Presto [punkteret fjerdedel] =168.

Heckmann ber tilslutt Grieg om tillatelse til å opføre kvartetten for en større krets venner og musikinteresserte som »hver lørdag møtes i den store konservatoriesalen«.

Brev av 5.7.1878 inneholder, bortsett fra det rettede metronomtall for 2. sats, ikke noe nytt av interesse. Siden metronomtallene ikke blir nevnt hverken i dette eller de etterfølgende brev fra Heckmann, må vi ha lov til å anta at Grieg har godtatt dem uten at dette er kommet til uttrykk i det trykte partitur. Tallene stemmer såvidt jeg vet meget godt overens med vanlig oppføringspraksis.

Grieg må ha skrevet til Heckmann og nevnt at han ville skrive ut nytt partitur til kvartetten. I brev av 10.7.1878 svarer Heckmann: »Hvorfor vil du anstrenge deg så meget som å skrive ut et nytt partitur til meg? Jeg syns at det nåværende korrigerte partitur er mye verdifullere og et interessant bevis på din kunstneriske samvittighet og selvkritik, som du i likhet med våre store mestre ikke får helt fred for og som gjør at du må forbedre dine tonediktninger til den best mulige skikkelse, innhold og klang. Tenk deg derfor godt om før du anvender så megen tid til å skrive ut et nytt partitur til meg. Jeg venter med lengsel på den nyomformede romanse (2. sats, Bj. K.). Antar at »allegro agitato-delen« er blitt anderledes«.

Grieg sender den 4. juli 1878 et brev med innlagte 21/2 ark med nye endringer. Til dette skriver Heckmann i brev av 13.7.78: »Dine forandringer er i det store og hele 100 procent bedre, særlig i 1. og 2. sats. Forkortelsen av det lange stedet foran bokstav H (i første sats, Bj. K.) er fortrinlig. . . . . Det nye partitur til romansen har beredt meg megen glede.(1)

... Begynnelsen i celloen er meget god, det samme gjelder den utvidede overledning til bokstav D og de henrivende arabeskene i første fiolin og viola samt romansetemaet ved E. Dette sted er nå blitt mye bedre. Pizzicato-akkordene i 2. fiolin er ikke »umulige«, men jeg kan så levende forestille meg at en »Lecould«-fiolinist svette blod ved en offentlig framføring av dette sted«.

I brev av 14.9.78 ber Heckmann Grieg med å vente litt og først komme til Köln i slutten av oktober. »Først i begynnelsen av oktober kommer de øvrige kvartettmedlemmer hit, og dessuten er de finere Köln- og Bonn-familiene enda på landet, slik at du er lite tjent med å komme nedover hit så tidlig som i begynnelsen av oktober. Du vil av dette forstå at jeg akter å introdusere deg i Bonn (med samme program), selvfølgelig under forutsetning at du er enig med meg i dette.« Grieg må ha ytret ønske om å ta med noen av hans romanser på programmet for uroppførelsen av kvartetten. Til dette skriver Heckmann: »Jeg plejer egentlig å holde sang utenfor mine kammermusikksoaréer, men din ytterst velkomne medvirkning er tilstrekkelig grunn til å rettferdiggjøre et unntak fra denne regel. Jeg håper bare at jeg ved dette høve kan finne en velegnet sangerimme som vil svare til dine ønsker. «

I et Heekmann-brev av 3.10.78 fremgår det at Grieg har skrevet til Heckmann og fortalt at forleggeren dr. Abraham i Peters forlag til syvende og sist trakk seg fra sitt løfte om å utgi g-moll kvartetten i stemmer og partitur. Man må si med Heckmann at det var »en nydelig historie«, særlig etterat Peters tok over forlagsretten til kvartetten fra Fritzsch forlag, da det viste seg at det likevel lønnet seg a trykke den. David Monrad Johansen har treffende karakterisert dette forhold som et utslag av ren »forretningssans« (s. 246). Heckmann skriver til Grieg, at han tidligere åpent og ærlig har gitt uttrykk for både kritikk og begeistring, »og det gleder meg å kunne tilføye at mine betenkeligheter har minsket i samme grad som min sympati og faste overbevisning har øket etter de siste endringer i partituret. Du spør om han (dvs. dr. Abraham) har rett. Mitt svar tror jeg er tilstrekkelig klart uttrykt i mitt gjentatte ønske og bestemte forsett om å oppføre din kvartett på min første soaré i Köln og Bonn i slutten av oktober. Dermed skulle det være bevist at din kvartett, når det gjelder skjønnhet, verdi og klangvirkning, er verdt trykking. Bemerkningen »neppe spillbar« berører bare de ubekvemme stedene i den nye romansen. Jeg har allerede skrevet til deg om mine betenkeligheter ved disse stedene uten at jeg har konferert med mine kolleger. De nevnte stedene lar seg sikkert lett rette!

Forøvrig må jeg si at hverken Brahms, Gernsheim eller Rubenstein i sine siste strykekvartetter har skrevet særlig bekvemt eller godt for de respektive instrument, og at det fins like mange »neppe spillbare steder« (som nevnt av d'herrer i Leipzig) i mellomstemmene av disse komponisters verk. Når det gjelder uttrykket »krav til strykekvartett-stil«, så tror jeg at man, ikke minst ved bedømmelse av en moderne kvartett, er ikke så lite avhengig av smaksretning og smaksvaner!!

Vi 4 her har ved gjennomspilling av din kvartett ikke hatt det samme inntrykk som d'herrer i Leipzig, og jeg kan ikke forstå at det skal være nødvendig å omarbeide kvartetten til en klaverkvartett. Det eneste jeg kunne tenke meg var en omarbeidelse til strykekvintett for å lette spillbarheten i mellemstemmene. Men før du gjør dette, så la meg få gi deg følgende råd: Da det p. g. a. forskjellige forsinkelser ikke er noen utsikt til utgivelse av ditt verk før nyttår (ihvertfall ikke i oktober), så be dr. Abraham straks å sende meg ditt partitur slik at jeg kan få ført inn de siste endringene i stemmene. Videre bør du be om å få sendt de utskrevne stemmene til Kjøbenhavn og ordne med en prøve av kvartetten der. Kom iallfall til Köln i slutten av oktober og vær tilstede ved begge oppførelsene i K81n og Bonn og se hvilken virkning de har der. Og dersom du fremdeles skulle være av den mening at det klinger »neppe spillbart«, og dersom publikum ikke syns at ditt verk har noe med »kvartett-stil« å gjøre, notabene en moderne kvartett, ja, da kan du etter min mening overveie en omarbeidelse av kvartetten til en klaverkvartett. Men ikke før, det er min mening. I et slikt alvorlig spørsmål hverken kan eller vil jeg betrakte min mening som den eneste saliggjørende, ikke minst fordi jeg ved et grundig studium er blitt glad i dit verk, og kanskje dermed er noe forutinntatt. Men andanten var selv i sin første utforming fortreffelig, og jeg antar at virkningen av den nye omforming (med unntak av pizz. dobbeltgrepene i 2. fiolin, som kanskje kunne gjøres noe lettere) er betydelig større«.

Noen få dager senere (8.10.78) skriver Heckmann til Grieg: »l nærvær av mine kvartettkolleger (som jeg har spilt gjennom kvartetten sammen med nok engang), skynder jeg meg med å uttale at etter vår samstemmige oppfatning foreligger det ikke den ringeste grunn til omarbeidelse av kvartetten til klaverkvartett eller strykekvintett. Klangvirkningen i alle fire satsene er mer karakteristisk og tenkt for strykeinstrument enn for klaver. Vi vil for all del ikke unnvære denne karakteristiske klangkoloritt, og ber deg ikke legge for stor vekt på våre innvendinger, da det ville være synd om kvartetten skulle miste sin nåværende klangkoloritt og karakteristiske utforming. De få endringer som bare gjelder noen få takter kan lett ordnes. Hold for all del fast ved trykking, men vent til du har hørt kvartetten her. Stikkingen er ennå ikke påbegynt og kan ikke komme noe videre på 2 uker. Jeg gjentar, forandr ikke på noe foreløpig og skriv eventuelt om når du kommer hit (med partituret). Den første soaré er på tirsdag den 29. oktober i den store konservatoriesalen (hvor det klinger herlig). Bonner Soirée blir den 31. oktober. Bli her en uke er du snill. Jeg skriver hurtig og flyktig, men gjør det fordi jeg anser det som min plikt straks å fortelle deg om vårt nye inntrykk og vår faste overbevisning.

Grieg må ha skrevet til Heckmann og nevnt at han skal dirigere i Kjøbenhavn i november og at det er vanskelig for ham å komme til Köl In og Bonn og være der en hel uke. Heckmann fraråder Grieg dette (i brev av 11.10.78) dersom han ikke skulle få ett fett honorar for sin opptreden i Kjøpenhavn. Han foreholder overfor Grieg at det ville gjøre et dårlig inntrykk på publikum om Grieg ikke kommer til Köln og Bonn. I et brev av 17.10.78 fra Heekmann til Grieg fremgår det at Grieg har innsett nødvendigheten av å være tilstede ved konsertene i Köln og Bonn, og skriver til Heckmann at han kommer. Heckmann ber Grieg komme så tidlig som den 24. slik at han kan være tilstede ved generalprøven og være behjelpelig med de endringer som må foretas i partituret før konserten kan løpe av stabelen. Det ville også være fordelaktig for Grieg å bli kjent med folk dernede som kanskje kunne gjøre noe for hans musikk. Heekmann nevner at han dagen i forveien (16.10.78) hadde hatt besøk af en forlegger (navn ikke oppgitt, Bj. K.) som ble forevist manus til g-moll kvartetten. Etter hva Heckmann forteller lot forleggeren til å
interessere seg meget for partituret, og dersom Grieg fikk gitt ut kvartetten hos f. eks. denne forlegger, ville han få en prektig hevn over dr. Abraham. Heekmann skriver at han senere (dvs. når Grieg kommer til Köln) skal komme inn på dette nærmere, og vi må vel anta, at forleggerens navn ble oppgitt.

Det eneste brev fra Grieg til Heckmann i Bergens off. bibliotek er datert Leipzig d. 16.12.1878. Her uttrykker Grieg sin store glede over alt gikk bra med Heekmanns konsertturné i Sverige. Heckmann hadde da vært innom Leipzig med sin kvartett og oppført g-moll kvartetten der den 30. november. I Monrad Johansens bok s. 246-48 kan vi lese den fryktede kritiker E. Bernsdorfs usakelige og sjikanøse anmeldelse av Griegs konsert i Leipzig. Grieg kommer litt inn på dette i sitt brev hvor han bl. a. skriver: »Jeg trodde at Gewandhaus-konserten hadde gjort stor lykke, ja, noen sa endog en sjelden suksess, og i min store naivitet telegraferte jeg til min kone - og så brøt hagelværet løs!
Nå er det hele over, og avisene er makulatur. Men den som ergret meg mest var dr. Abraham. Nå ja, jeg er hans gjest, så la oss ikke snakke mer om dette. Du vil sikkert bli overgitt over å høre at kvartetten blir utgitt på Fritzsch forlag. Mer om dette en gang senere«.

Det går nå en stund før Heekmann lar høre fra seg (23.3.78), og han forteller at han har nettopp mottatt det stukne partitur og stemmene, og at han antar at trykkingen er i full sving (dette bekreftes også av årstallet 1879 på Fritzschpartituret). Heekmann ber Grieg motta hans beste takk og lykkønsking og uttaler videre at: »må denne bli etterfulgt av flere andre friske og fantasirike kvartetter«. Heckmann forteller videre at g-moll kvartetten er blitt Kölner-publikumets yndlingsverk. G-moll kvartetten ble op,pført på nytt i Heckmanns 5. soaré hvor den høstet sterkt bifall fra sats til sats. Han skulle så gjerne ha sendt Grieg en kritikk, men grunnen til at det ikke kom noen kritikk, var at kona til kritikeren nedkom akkurat samme kveld kvartetten blev oppført. Kvartetten skal imidlertid opføres senere, og kritikeren vil da være tilstede og nevne
i kritikken at kvartetten gjorde stor lykke hin kveld han ikke kunne anmelde konserten.

Det neste Heckmann-brev er datert Köln den 20.10.1879. Han åpner med å beklage at han ikke har skrevet til Grieg før nå, og uttaler at han skjønner Grieg utmerket godt, da Grieg tolket hans »uforskammede taushet« som mangel på deltagelse (Theilnahmlosigkeit). Han går så over til å fortelle Grieg en gledelig hendelse. Heckmann-kvartetten har nemlig vært i Wiesbaden og hatt en konsert der med bl. a. Griegs g-moll kvartett. »Man følte seg i Wiesbaden meget tiltalt av din kvartett. Særlig var dr. Liszt tydelig grepetavdinkvartett;under den offentlige fremførelse i Wiesbaden lot jeg han få se mitt partitur. Han kom så hen til meg og talte lenge og inngående om det store inntrykk din kvartett hadde gjort på han og om det betydelige ved ditt verk, Han uttalte bl.a.: »Jeg har ikke på lenge hørt et nyere verk, særlig en strykekvartett, som har interessert meg så meget som nettopp dette egenartede og glimrende verk av Grieg. Jeg skal så snart jeg kommer tilbake til Weimar tale om det med H. Kömpel og andre fiolinister, også når jeg reiser til Rom, med ... (navnene har jeg glemt) og anbefale den på det beste. Hils ihvertfall Deres venn Grieg fra meg og si til han at jeg har hatt stor glede av hans verk. Så langt Liszt.«

Grieg skulle bare ha hatt denne anbefaling fra Liszt akkurat da dr. Abraham vegret seg med å utgi kvartetten. Han har muligens ad omveie fått høre om Liszts uttalelse siden han senere overtok forlagsretten til kvartetten fra Fritzsch's forlag.

Det går nå nesten to år før Heckmann atter lar høre fra seg (7.7.1881), og Grieg har vel skrevet til han og fortalt han at han (Grieg) syslet med planer om å komponere en fiolinkoncert. »Hvor herlig ville det ikke være om du med din nordiske poesi kunne skjenke oss fiolinister et verk i konsertlitteraturen; den ville i all sin egenart figurere som en perle av sjelden skjønnhet. Det kunne enda engang få meg til å innstudere et solistisk verk med sann glede. Jeg må nemlig åpent innrømme at jeg, kjære venn, er blitt en filister. For det første fins det så mange utmerkede fiolinister som forstår det solistiske håndverk bedre enn jeg, slik at jeg kan konsentrere meg mer om min kjæreste og eneste tilfredsstillende virksomhed, nemlig kammermusikk, kvartettspill. Arbeidet med denne kyske og edle art musikk har heldigvis fått meg til å innse min forfengelighet ved å glimre som solist, og jeg finner ikke lenger noen større glede med å oppføre nyere fiolinkonserter - men - hvis du engang skulle komme til meg med et barn fra din muse med trekk av en konsert, da vil min gamle kjærlighet våkne enda engang; og vennskapet skal varme en filisters gamle kjærlighet og holde den så fylt med begeistring at den hjertelighet som jeg tar meg av ditt »barn« skal og må vekke kjærlighet i tilhørernes hjerter.

.... Du har vel ikke tenkt å skrive en ny kvartett hvor du kan gjøre bruk av de innvunne erfaringene i din første kvartett. Etterveene i forbindelse med den første kvartetten var sannelig langvarige og ikke videre innbydende for en ny kvartett. Men la deg ikke avskrekke fra ditt forsett. Din kvartett har nå vunnet frem, selv i Russland, hvor jeg har hatt den med meg og spilt den i vennekretser, var den allerede kjent og fortreffelig spilt av Hildebrandt (Petersburg); og i dilletantkretser i Rhinland blir enkelte av satsene (Romanza etc.) spilt med forkjærlighet, og når jeg tilfeldigvis er tilstede blir jeg innbudt til å holde et foredrag om din kvartett, noe jeg gjør med glede som en hyldest til verket og geniet, min venn Edvard Grieg. Det vil kanskje glede deg meget å høre at den strenge musiker og fortrinlige kunstner, musikkdirektør Baths i Eberfeld, som ennå ikke hadde hørt din G-dur fiolinsonate (!), ytret seg meget anerkjennende om denne da jeg spilte den sammen med han i en engere krets. Han bestemte at vi skulle sette den opp på programmet for våre felles soaréer i Eberfeld for kommende vintersesong. Og da jeg for 8 dager siden fortalte han om dine planer med en fiolinkonsert, sa han begeistret: »Det ville være fantastisk, han er den rette mann til å skrive en interessant konsert, han har anlegg til det. Hans klaverkonsert har imponert meg kolossalt«.

Fodnoter:
(1) Av originalmanuskriptet til g-moll kvartetten i Bergens off. Bibliotek fremgar det at hele romanse-partituret ble skrevet om og limt oppå det gamle. Ved hjelp av de mest moderne fotografiske hjelpemidler skulle det være mulig å få avfotografert det første (dvs. underliggende) utkast til 2. sats, noe som vil bli gjort i nærmeste fremtid. Dette vil sikkert fremvise mange interessante detaljer som det skal bli interessant å sammenholde med det endelige utkast (dvs. det trykte).