Vi har modtaget

Vi har modtaget

Noen ord om Morten Levys kritikerkunst

Det er mange mater å skrive en anmeldelse på. l særdeleshet gjel-der dette Morten Levy som i sin kritikk av min bok om tonale og formale særtrekk ved norske religiøse folketoner (Tonal and Formal Structure of Norwegian Religious Folk Tunes, Bergen 1969, anmeldt i DM nr. 8 1969) enten utelater omtale av viktige resultater eller tillegger meg synspunkter og ar-beidsmetoder det ikke fins dek-ning for i min avhandling.

Først punkt 1 : uteladelse av viktige resultater i min avhandling.

Det fremgår tydelig at min avhandling behandler to hittil lite ut-forskede aspekt ved norsk folke-musikk, nemlig tonalitet og form. Hr. Levy skriver spalte opp og spalte ned om det tonale uten med et eneste ord å nevne mine under-søkelser av formen i de norske religiøse folketonene, En stor del av avhandlingen er viet omtale av dette interessante forhold og burde derfor i det minste ha vært nevnt med et par ord. Ikke minst fordi det inngår som en del av boktitlen. Jeg kunne også ha nevnt andre viktige punkt ved min avhandling som heller ikke verdiges noe omtale, f. eks. det melodiske. Hva om leserne fikk vite litt om de religiøse folketonenes store bruk av dissonerende Intervall, den relativt store forekomst av brutte tre-og firklanger som melodiske inter-vall, mellomtoner, melismer, for-kjærlighet for forhøyning av kvarten som ledetone til dominanten osv., osv.

Pkt. 2: tilleggelse av påstander jeg ikke har fremkommet med. Levy skriver: »... han betrakter det som en central iagttagelse at der i Sandvik's bøger findes flere melodier notert i tonearter med fortegn

end i tonearter uden«. Jeg har ikke gjort dette til nogen sentral iakt-takelse. Levy må ha lest avsnittet om dette punkt svært dårlig siden han kan feilsitere meg så fatalt, l femte avsnitt side IV i min bok heter det:

»Common to major/minor and church modes is the pronounced desire to avoid use of a chromatic (raised or flattened) tonic«.

Jeg konstaterer her altså at det i de nærmere 650 undersøkte melo-finne ytterst få melodier på grunn-dier som har en kromatisk grunn-tone. Vi vil f. eks. i oversikten over melodier i dur og moll (s. 100-102) Finne ytterst få melodier på grunn-toner som Ess, fiss og B. De fleste melodiene går i en toneart med grunntone uten f orte g nsf o rand ring, f. eks. C-D-E-F-G-A-H.

Levy påstår videre at jeg har gått ut fra de tonale lover jeg kjenner i forveien og forsøkt å presse det undersøkte materiale inn i dem. Han uttaler videre at jeg intet forhold har til folkemusikkforsknin-gens arbeitsbetingelser. Til den første påstand vil jeg bare si at selv om hr. Levy er uenig med meg i mine toneartsbestemmelser er det likevel et stivt stykke å hevde at jeg har presset de undersøkte folketonene inn i et på forhånd oppstilt system. Jeg har ved drøftingen av det undersøkte materiale latt alle innlærte teorier fare og forsøkt å nærme meg stoffet så fordomsfritt som mulig. Det slo meg likevel straks hvor influert melodiene var av ikke bare dur og moll, men også kirketoneartene. Ved oppstilling av skalaer for de enkelte melodien fremsto en bestemt tone som tonika hvorom de andre skalatonene grupperte seg på forskjellig vis. I mange tilfeller lot denne gruppering seg bare best forklare ved bruk av en tetra-kordteknikk basert på grunntonen som sentrum for den melodiske bevegelse. Om hr. Levy hadde hatt saklige innvendinger mot denne betraktningsmåte, burde han i egen interesse ha sørget for å belegge sine påstander med eksempler på hvordan han ville ha drøftet den eller hin melodi. Hans løsrevne si-tater om formalitet kan ikke forstås uten å tå hensyn til den ledsagende tekst for den undermelodi.

Freidig er hans påstand om at jeg intet forhold har til folkemusikken. Hva vet hr. Levy om dette? Min interesse for folkemusikk tror jeg å ha dokumentert vel så godt som hr. Levy. Jeg behøver her bare å vise til mine avhandlinger om norske springleiker og bådn-suller. Bjarne Korisen.

Kære Bjarne Kortsen!

Den udtalelse jeg skulle ha' lagt Dem i munden står på første side af Deres introduktion: »It is quite interesting to note that there are more examples of melodies in keys with signature than without«.

Morten Levy